Materialisten

Jeg har påberopt meg å være en sosialist i flere år, men først nå har jeg begynt å tenke over min egen atferd. For jeg elsker dyre duppeditter, shopping og penger. Men det jeg ikke vet er om jeg faktisk er en materialist eller om det er de skjulte tegn og koder i samfunnet som har påvirket meg til å tenke som jeg gjør. For det er nok ganske umulig å ikke bli påvirket av det som skjer rundt en, og det man lærer i primærsosialiseringen har man med seg resten av livet.

Og reklamer. Man kommer ikke utenom alle reklamene som finnes i alle blader, aviser, på internett og på tv. Det er helt vanvittig hvis man faktisk går inn for å legge merke til all snikreklamen som man tror man ikke ser, men som underbevisstheten på et vis får med seg. Det kan få en hver til å svime av!

Men ikke bare reklamen påvirker oss. Det finnes også en enorm tilgang på kjendisstoff og serier som hyller de rike og berømte. Det er langt over grensen for hva jeg vil kalle sykelig opptatthet fra medienes side. Og det påvirker ikke bare de unge tenåringsjentene for det påvirker såvisst også meg. Jeg ser på meg selv som en passe oppvakt ung kvinne, men jeg slipper ikke unna jaget. Jaget etter status blant venner når det kommer til karakterer, jaget etter generell status for mine klær, mitt utseende og ting jeg har.

Samtidig er jeg litt til venstre i politikken. Jeg er pro mennesket og nestekjærlighet. Hva sier det om meg? Er jeg bare et forvirret menneske som er alt for opptatt av å kategorisere meg selv, eller er det ikke til å komme unna?